Da et av våre våre ferskeste medlemmer i dag ble spurt om hun hadde funnet seg til rette i sin nye hjemby, dro hun på det. Hun lurte på hva slags by hun hadde kommet til og syntes brått det var flaut å jobbe i Drammen.
Litt på fleip. Men mest på alvor.
Et vedtak i kommunestyret i Drammen har skapt politiske sår og utløst sterke følelser langt utenfor Drammens grenser denne uken. Som interesseorganisasjon for hele næringslivet i vår region har vi et sterkt engasjement for Drammen. Det er noen trekk ved denne debatten som roper på en kommentar.
Drammensregionen er Norge i miniatyr. Det er det som gjør det så interessant, spennende – og til tider utfordrende – å leve og virke her.
Når støvet har lagt seg etter det emosjonelle drevet som i noen dager nå har gått over landet, før vi i kveld benker oss foran Nytt på Nytt for å få bearbeidet alt sammen, er det dessverre to ord som står ensomme igjen: Rasisme og Drammen.
Det inntrykket kan vi ikke la stå igjen uten å fortelle resten av Norge noen mer eller mindre tilfeldige fakta på en fredag:
Nest etter Oslo og Lillestrøm, er Drammen den byen i Norge som har høyest andel innbyggere med innvandrerbakgrunn. Det er vår styrke, men det gir også vår region noen særskilte utfordringer. Det handler om levekår, det handler om utdanning, det handler om utenforskap og det handler om konflikter og kriminalitet. På den positive siden: Utfordringer kommer fort opp i dagen. Drammens størrelse gjør at du som innbygger her, nesten uansett hvor du bor, møter mange typer mennesker i din hverdag. Det er kort vei fra skolegården til rådhuset. Det er kort vei fra Bragernes Torg til enhver næringslivsleders kontor.
Norges mest mangfoldige by kan ikke også være Norges mest rasistiske by. Det faller på sin egen urimelighet. Så diskutér gjerne hardt. Men hvis noen spør hva slags by Drammen egentlig er, husk å fortelle dem alt dette også: Drammen har det meste og er et lite utsnitt av Norge. Den mest spennende byen å bo og jobbe i, synes vi.
God helg!