14 / 44
14
TORE OPDAL HANSEN
Ordfører i Drammen
Drammen har som kjent gjennomgått en
formidabel byutvikling de siste 20 årene.
Fra å være den byen i Norge det ble laget
flest vitser om, til å bli en by som har blitt
belønnet med priser for byutvikling og
satsing på grønt- og bykvaliteter. Fra å
være en by med befolkningsnedgang etter
nedleggelsene i papirindustrien på 70- og
80-tallet, til å bli en av byregionene med
sterkest vekst i hele Norge.
Ikke minst har Drammen satset mye på å
utvikle de sentrale delene av byen. Etter
utbygging av elveparker, plasser, gågater
og torg, og fjerning av gjennomgangstra-
fikk, har flere og flere innsett at bysentrum
kan tilby gode bokvaliteter. Bare i kvartals-
bebyggelsen på Bragernes/Brakerøya byg-
ges det i skrivende stund 5–6 større bolig-
prosjekter, med 4–500 boliger, og flere
andre prosjekter vil realiseres innen kort
tid. Det er godt salg. Flere bosatte i sen-
trum vil gi en positiv spiral, som også
styrker handelen, uteliv og annen aktivitet
i sentrum.
I vekstprognosene til Statistisk sentralbyrå
vil byen vokse med rundt 20 000 innbyg-
gere innen 2035–2040. Kunststykket er å
klare en slik vekst uten å ta i bruk store
nye arealer langt fra bysentrum, tjeneste-
tilbud og infrastruktur. Gjennom arbeidet
med kommuneplanen har vi sett at vi kan
ta det aller meste av veksten ved å bygge
innenfor dagens byggesoner i Drammens-
dalen og langs fjorden. Dette er mulig ved
å utnytte flere områder med nedlagt in-
dustri og andre dårlig utnyttede arealer,
og transformere disse til bolig- og nærings-
områder med høy utnyttelse.
FJORDBYEN I DRAMMEN OG LIER
På Brakerøya planlegges utbygging av det
nye sykehuset for Vestre Viken. Det vil gi
startskuddet for et av de mest spennende
utviklingsområdene på Østlandet, nemlig
Lierstranda/Brakerøya. Lierstranda skal
få ny jernbanestasjon og kollektivknute-
punkt, og har en flott beliggenhet med ut-
sikt mot Drammensfjorden, og svært god
tilgjengelighet til både bane og vei. Der-
for planlegges også det nye sykehuset på
Brakerøya. Fjordbyen vil kunne få 10-
20 000 innbyggere og mange arbeids-
plasser.
VEI, SJØ OG BANE MØTES I DRAMMEN
I Drammen møtes vei, jernbane og havn,
og dette gjør byen til et knutepunkt for
både folk og gods. Toget, som går hvert
10. minutt, tar en halv time fra Drammen
til Oslo Sentralstasjon. Det er raskere enn
enkelte t-banestrekninger i Oslo. I den
nylig fremlagte Nasjonal transportplan
ligger det inne flere viktige vei- og bane-
prosjekter i Drammensområdet, noe som
vil styrke Drammen som knutepunkt og
etableringssted. Vestfoldbanen inngår i
intercitynettet på Østlandet, og Jernbane-
verket jobber for fullt med å planlegge
strekningen fra Drammen til Kobbervik-
dalen. Det skal også bygges dobbeltspor
mellom Drammen og Hokksund. Dette
vil styrke by- og tettstedssentrene i Dram-
mensregionen, og gi mer miljøvennlig
transport.
Fremtidens hovedvei mellomØstlandet og
Vestlandet skal bli E134, i følge anbefa-
lingen i Øst-vest-utredningen fra Statens
vegvesen. E134 kan også kobles sammen
med RV23 Oslofjordforbindelsen. Det vil
gi sammenhengende hovedvei utenom
Oslo, fra Vestlandet til E6 mot Sverige.
Dette vil gjøre Drammen til et enda vik-
tigere nasjonalt knutepunkt.
BYEN SOM TAR INITIATIV OG STYRING
Noe av nøkkelen til byutviklingssuksessen
er at kommunen har tatt initiativ, inves-
tert i fellesarealer og felles infrastruktur, og
tatt styring over utviklingen i kommunen.
Det er viktig at vi får etablert rett virk-
somhet på rett sted, både for å minimere
transportbehovet og for å skape en aktiv
og attraktiv by. Eksempelvis har vi bevisst
lokalisert høgskolen (Papirbredden kunn-
skapspark) i sentrum, fordi dette skaper
mer liv i sentrum, og for at byens nærings-
liv og kunnskapsmiljø trives og utvikles
best i nærheten av hverandre. På samme
måte har vi vært svært tydelig på at et nytt
sykehus for Vestre Viken, med 3–4000
ansatte, må bli plassert sentralt i byen, og
ikke på ei tomt langt utenfor byen.
Drammen skal fortsette å ta initiativ og
styring over byutviklingen, men i dette ar-
beidet må vi også være villig til å justere
fokus til å møte framtidens utfordringer.
Blant annet må vi i sterkere grad innstille
oss på «Det grønne skiftet», med fokus på
klima og omstilling til lavutslipps- og for-
nybarsamfunnet. Den veien har vi begynt
på, men den vil kreve mer av oss i årene
som kommer!
BYUTVIKLINGSSUKSESS
SOM FORTSETTER