7 / 28
7
prisene på bussen og få hyppigere buss-
avganger. Det burde også lages en «grønn
korridor» gjennom sentrum samt innføres
pendlerbusser med gratis pendlerparkering.
Det er også viktig passe på å beholde byens
«grønne lunger», og planlegge boligområder
som ikke genererer økt trafikk.
KATHRINE KIRKEVAAG,
RÅDGIVER FOR NÆRINGSLIV
I MEPEX
– Overordnet må vi
elektrifisere bilparken,
erstatte fossil energi
med fornybar energi,
alle bygg må være
energismarte og det
må legges bedre til rette for at flere kan gå
og sykle. I tillegg kan næringslivet gjøre det
enklere for oss forbrukere å være miljøbevis-
ste. De må produsere varer som kan repa-
reres og har lang levetid, og de kan legge til
rette for bruktbutikker og leasing av alt fra
sportsutstyr til møbler og klær. Næringslivet
kan også stille miljøkrav til sine leverandø-
rer og bli flinkere til å promotere de grønne
valgene. De må tenke sirkulærøkonomi, unn-
gå unødig avfall og sørge for å kildesortere
og gjenvinne avfallet. Serveringssteder og
hoteller må sørge for å redusere matsvinnet.
Vi forbrukere må på vår side bidra til et grønt
forbrukerskifte og påvirke produsentene til
å produsere mer miljøvennlige produkter.
MORTEN HOTVEDT,
ADM. DIREKTØR
I VESTAKSEN EIENDOM
– Framtidens by må
være grønn. Det må til
for at den skal forbli en
av fremtidens byer.
En grønn by har gode,
friksjonsfrie overganger mellom de for-
skjellige kollektivtilbudene, og til sykkel og
gående. Drammen har allerede en kommu-
ne som går foran med sine kommunale bygg.
Dette må vi få synligjort bedre, og vi private
utviklere må lære av det kommunen har
gjort. Drammen må satse på Smart City ved
å koble sammen hjem med skole og arbeid.
Drammen må fortsette å sette av flere grønne
byrom hvor mennesker kan møtes i grønne
lunger. Energiforbruk må kobles sammen i
flere prosjekter. Her må vi se energiutnyttelse
i en større sammenheng enn prosjekt for pro-
sjekt, og minst mulig forbruk totalt må være
målet. Vi ser for oss at prosjekter i byen kan
produserer mat på tak og i bakgårder som så
kan serveres i kantiner og på kjøkkenet hjem-
me. For at Drammen skal lykkes med dette
må vi ha aktører og politikere med visjoner,
kunnskap og gjennomføringsevne.
GRETE KARIN BERG, REGION-
DIREKTØR NHO BUSKERUD
– Det er antatt at an-
tall innbyggere i Bus-
kerudbyen vil øke med
29 prosent innen 2040.
For å følge opp nasjo-
nal klimapolitikk og
legge til rette for at
vekst i persontrafikk tas av tog, buss, sykkel og
gange, er det svært viktig at intensjonene og
prioriteringene i Buskerudpakke 2 gjennom-
føres. Strømsåstunnelen må oppgraderes for
å sikre effektiv gjennomgangstrafikk utenom
bykjernen, og jernbanen må utbedres slik
at det blir to tog i timen på hele streknin-
gen mellom Drammen og Kongsberg. Disse
samferdselstiltakene er meget viktige forut-
setninger for Drammen som en grønnere by.
Arealutvikling og samferdselsløsninger må
dessuten henge i hop på en god måte slik at
det også legges til rette for næringsutvikling
og flere arbeidsplasser.
ELISABETH SJÖDAHL,
FØRSTEAMANUENSIS VED
ARKITEKTUR- OG DESIGN-
HØGSKOLEN
– En grønn by integre-
rer det «blå». Virknin-
gene av klimaendrin-
ger i Norden fører til
mer regn som kommer
i korte perioder, noe som gir vannhåndtering
en sentral rolle for fremtidig byplanlegging.
Vannet blir viktig i en by som Drammen.
Byen kommer til å trenge flere flinke by-
planleggere og utviklere som kan lese av de
underliggende landskapsstrukturene og gjøre
en byplanlegging på landskapets premisser.
Men vi må tenke nå! I våre studier, som ut-
arbeides gjennom forskning og praksis, ser
vi på hvordan det går å håndtere flom og
samtidig opprette flere verdier, som energi,
sosiale aspekter, produksjon og rekreasjons-
verdier, samt bli et nettverk for mobilitet som
binder sammen de ulike bydelene. Byplan-
leggingen er sentral for et holdbart samfunn
da den legger opp premissene for hvordan vi
kan leve våre hverdagsliv.
KONKURR ANS E KR A F T - GRØNN KONKURR ANS E KR A F T - GRØNN KONKURR ANS E KR A F T - GRØNN KONKURR ANS E KR A F T - GRØNN KONKU
MILJØBYEN DRAMMEN HAR ALLE
MULIGHETER TIL Å LIGGE I FORKANT
VIDAR HELGESEN, KLIMA- OG MILJØMINISTER